Drømmen som ble et tårn

- en personlig historie om gutten som ikke fikk sagt det
Av: HC

"Jeg har nettopp fått reist et helt spesielt bygg i furuskogen på gården her jeg bor. Det har fire etasjer og i den øverste, flott innrammet og vendt mot nord, rett over den sammenhengende, gule vindusrekka som er veggene i det åttekantede bygget, henger ei barnetegning. Den forestiller en gutt som står foran et lilla tårn, med skjeve vinduer og en liten balkong. Ved siden av beiter et par sauer bakenfor gjerdet og teksten VELKOMEN er barneskrevet i en boble over inngangen. Tegninga er signert Hans Kristian, 10 år.

Bygget hvor denne 36 år gamle tegninga henger, er et tårn. Med lilla vinduer ujevnt fordelt rundtomkring, ikke med én balkong men med en vandrealtan rundt det hele i øverste etasjen. Ikke med en sau bakom gjerdet, men småfugler, ekorn og hakkespett i trærne tett inntil. Ikke med en tilbaketrukket, stammende guttunge med papir og blyant i lomma utenfor inngangen, men med en (snart…) moden og svært talefør mann innafor døra (– men fortsatt med papirlapper og blyanter i lommene).

Bygget skal offisielt åpnes mandag den 17. september og vil bli døpt De utenkte tankers tårn. En (realtivt…) ung mann vil komme til å stå med bankende hjerte og fortelle om hvorfor vi må lytte til våre barns drømmer – og verne dem mot voksenverdenens hæler, knær, albuer, knyttnever og pekefingre.

Det er over ett år siden gravmaskina kom til gards med sprengstoff ombord for å rydde plass til fundamentet. Det er ikke mer enn 5-6 år siden drømmen om å bygge tårnet dukket opp igjen i hodet på bondesønnen, og det er under 2 måneder siden jeg greide å formulere idéen som skal være tankefundamentet for tårnet. Idéen om U8. Den lyder: Her skal vi – gjennom drømmer og nye oppdagelser – sprenge U'er og bygge bruer. Her skal samles unge og eldre til samtaler og høyttenkning – for å ta tak i det umulige, det ugjorte, uprøvde, usagte, ufødte, uhørte, uforutsigbare. Her skal det skues i 8 retninger før kursen settes. Her skal vi kunne se høyere, djupere, videre og lengre. Vi skal knytte det kjente til det ukjente og folk skal gis mot til å tro på sine drømmer og til å tenke utenkte tanker. Sammen med noen de kanskje ikke kjenner, men som alle har minst én sak felles; troen på at vi må ha noe "stort" å tro på, noe å jobbe for å realisere.

Jeg snakker egentlig om et tårn som er blitt til for å gi mennesker ekstraordinær inspirasjon og kraft – for å realisere drømmer og oppdage muligheter. Glede andre.

Da vil også gutten som en gang for lenge, lenge siden hadde vondt for å snakke få sin belønning – gleden over å glede. Og attpåtil noen kroner på bok til å holde det gående.


Hans Chr. Medlien (46)
tankevekker
(- og talefører…!)